Paring, graviditet og egg

Jeg vil begynne artikkelen med å si at et par ting om innavl.

Innavl i hobbyen er et stort problem. Innavl ødelegger hobbyen og fører til lidelse for både dyrene og eierene som blir glad i dem.

I fangenskap kan ikke naturen rydde opp – du som eieren står da ansvarlig.

Det at Afrikanske kjempesnegler får så mange unger hvert år gjør at de kan overleve i naturen – der ute er det tøft for en liten snegle. Man må vanligvis reise langt for å finne mat, det er mange ting som vil drepe spise deg, i tillegg til at du man bli tråkket på. Slik er det ikke i fangenskap. De har lett tilgang på mat, det er ingen rovdyr og heller ingen som tråkker på dem. Dette fører til at de ungene som vanligvis hadde dødd før kjønnsmodenhet får muligheten til å pare seg og føre sine dårlige gener videre. De parer da seg vanligvis med sine søsken eller med sine foreldre. Dette er innavl og kan gi syke dyr med svake gener.

Har du fått uplanlagte egg eller unger – KNUS/FRYS DEM. Eggene kan du knuse og mate tilbake til sneglene, dette elsker de å spise. Ungene kan du knuse, eller gi dem øl så fryse dem i minst 2 døgn. Dette er et humant måte å avlive dem på.

Man bør grave i substratet minst 1 gang hver uke for å sjekke etter egg dersom du vet at sneglen er kjønnsmoden. Dette kan gjøres samtidig som man snur om på substratet for å “lufte” det- dette hjelper mot mugg og fluer.

Takler du ikke avliving av egg, unger og ukentlig graving etter egg-  da er ikke Afrikanske kjempesnegler noe for deg. En alenesnegle kan fremdeles legge egg, enten fra sæd spart fra tidligere paringer eller selvfertilisering. Ved å spre kunnskap kan vi bekjempe dette problemet.

Kjønnsmodenhet og paring

Alle Afrikanske kjempesnegler er hermafroditer, dette betyr at de er både “gutt og jente”. De har kun ett kjønnsorgan som ligger på siden av nakken deres. Den er ikke alltid synlig, men begynner å vokse når sneglen vil signalisere at den er klar for paring og blir også brukt i selve paringen.

Dersom du ser at kjønnsorganet vokser eller er allerede ute, så er sneglen kjønnsmoden. Når dette først skjer varierer fra art til art, generelt sett:
Achatina fulica – 4 – 6 mnd
Achatina reticulata – 10 – 12mnd
Achatina immaculata – 6 – 8 mnd
Achatina achatina – fra 12 mnd (men kjønnsmodenhet før 12 mnd har også blitt observert)
Archachatina marginata ovum/suturalis – fra 12mnd

Paring skjer ved at begge snegler penetrerer hverandre samtidig med hvert sitt kjønnsorgan. De blir da “sammenkoblet” mens de utveksler sæd. Denne fasen kan foregå i over en time. Som regel blir begge sneglene gravide. Dette betyr at fra én paring, blir det vanligvis 2 kull.

Graviditeten

Man kan kun se om sneglen er gravid ved å se inn i åndehullet. Det er ikke ofte at hullet er så stort at man kan se inn, men det hender. Det er uvisst hvor lenge snegler er gravide eller når de skal legge eggene sine, for det er ingen måte å sjekke når graviditeten faktisk begynner. Sneglene bærer på eggene inntil de mener at forholdene er riktig nok. Da graver vanligvis ned i substratet og legger eggene der. Det hender at man ser få, enkle egg opp på substratet, disse kalles for “testegg” innenfor hobbyen og er vanligvis infertile (ingen unger kommer fra dem). De kan også spare på sæden fra tidligere paringer eller legge kull uten å pare seg, dette betyr at 1 snegle kan fremdeles legge egg!

Egg

Nesten alle artene legge egg, det er et par arter som føder levende snegleunger, disse artene er sjeldne i hobbyen. Eggene/ungene kommer da ut fra samme sted som kjønnsorganet kommer ut. Eggene er avrunde, med harde skall og varierer i farge – alt fra hvitt til gult. Fasongen og størrelsen på eggene kan også varierer litt innenfor ett kull.

Størrelse på eggene og antall egg i kullet varierer fra art til art – alle de 4 vanligste artene i Norge (Achatina achatina, A. fulica, A. immaculata og A. reticulata) legger små egg og får store kull på 70-200+ egg. Alle Archachatina artene legger større egg, men  færre egg – 8-12 egg per kull. Achatina arter får også flere kull i året enn Archachatina artene.

Dette er 2 forskjellige strategier for å videreføre genene sine på – noen arter har mange unger som vokser fort, andre arter har få unger som vokser sakte, men begynner livet mye større. Begynner man livet som en veldig liten snegle, er det større sjans for møte på et annet dyr som vil spise deg. Det er da større sjans for at noen i kullet overlever, dersom kullet består av over 100 egg. Å legge veldig store egg fungerer også, da blir ungene også større når de først kommer ut, det er da færre andre dyr som kan spise dem, men kostnaden er at det blir færre unger per kull.

Hvor lang tid det tar før eggene klekker varierer også på arten. Egg fra Achatina snegler klekkes vanligvis innen 2-3 uker, men kan også klekkes innen 1 uke. Achatina fulica er kjent for å kunne legge egg som kan klekkes innen ett døgn. Egg fra Archachatina sneglene tar vanligvis mye lengre tid å klekke, minst 3-4 uker og opp til 12 uker.

Eggene skal ha samme (riktig) forhold som foreldrene.